Psykologen som behandlet Viggo Kristiansen ble stående uthengt og maktesløs etter urettmessig forfølgelse

Etter all ståhei rundt psykolog Atle Austad (bildet) i offentligheten, ble tilsynssaken avsluttet i stillhet, skriver Aslak Syse. Fotografiet er fra Borgarting lagmannsrett i forbindelse med at Stig Millehaugen begjærte seg prøveløslatt fra forvaring tidligere i år. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Psykologen som behandlet Viggo Kristiansen, ble stående uthengt og maktesløs etter syv måneders urettmessig forfølgelse.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Kronikkforfatteren opplyser om at han aldri har tilkjennegitt synspunkter på skyldspørsmålet i Baneheia-saken.

De tragiske hendelsene i Baneheia i 2000 blir nå på nytt presentert for allmennheten gjennom straffesaken mot Jan Helge Andersen. I saken er Viggo Kristiansen et viktig vitne. Kristiansen er endelig frifunnet for voldtekter, medvirkning til drap og drap.

Baneheia og skyldspørsmålet

I årene etter drapsdommen i 2002 forsøkte Kristiansen gjentatte ganger å få prøvd saken i retten på nytt. Domstolene, omgivelsene, pårørende og gjenopptakelseskommisjonen syntes sikre på Kristiansens skyld.

Dette er oppe i saken mot Andersen der Kristiansen på nytt blir forsøkt trukket inn i drapshandlingene.

Den «riktige» reaksjonen var derfor lovens strengeste straff – 21 års forvaring – ikke minst fordi hans benektning av deltagelse i drapene understreket viktigheten av en lang og tidsubestemt reaksjon. Det ble viktig ikke å høre på Kristiansens egen påstand om uskyld. Men også andre som mente noe tilsvarende, ble utsatt for personforfølgelse.

Ikke bare i mediene, men også av offentlige myndigheter som skal sikre at rett skjer fyllest.

Kunne umulig begått drapet

Psykologspesialist Atle Austad fikk oppleve dette. Kristiansen søkte selv behandling hos Austad, men behandlingsrelasjonen omhandlet ikke Baneheia-saken. Dette fremgår tydelig av Austads journalføring.

Austad kom uavhengig av denne terapeutiske relasjonen frem til at Kristiansen umulig kunne ha begått drapet han var dømt for, blant annet fordi han ikke hadde vært på åstedet på det aktuelle tidspunktet, noe også Riksadvokaten senere la til grunn.

Først til jusen. I straffelovens paragraf 226 rettes straffetrussel mot «den som unnlater å opplyse om omstendigheter som godtgjør at en som er tiltalt eller domfelt for en straffbar handling som kan medføre fengsel i mer enn 1 år, er uskyldig. Opplysningsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt».

Anklagen om rolleblanding

I et dokument fra advokat Arvid Sjødin til Gjenopptakelseskommisjonen i 2014 kom det frem at Austad mente Kristiansen var uskyldig dømt. Dette ble tatt ille opp av Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie som ble voldtatt og drept i Baneheia, og senere stifter og leder av Stine Sofies Stiftelse som har fått stor innflytelse på norsk kriminalpolitikk. Men Austegard har også aktivt motarbeidet forsøkene på å renvaske Kristiansen.

Hun hentet inn personer som sto sentralt i politietterforskningen og gjenopptakelseskommisjonen til stiftelsens styre. Hun regisserte også forsøket på å «avskilte» psykologen som dro domfellelsen av Kristiansen i tvil, i et samspill med NRK Sørlandet ved journalist Thomas Sommerset, Ada Sofie Austegard selv, og fylkeslegen i Oslo og Akershus, Petter Schou, som regional leder av Helsetilsynet.

Da Austegard ble kjent med at psykologen dro domfellelsen av Kristiansen i tvil, sendte Stine Sofies Stiftelse i juni 2014 en anmodning til Fylkeslegen i Oslo og Akershus om å iverksette tilsyn overfor Austad. Etter en viss betenkningstid, men uten å innhente journalen med behandlingsavtalen mellom Kristiansen og Austad, opprettet fylkeslege Schou tilsynssak.

Mediene boltret seg

De to første som ble orientert om dette, var journalist Sommerset i NRK Sørlandet og «klageren» Austegard. Av fylkeslegens logg fremgår det at begge ble orientert om at tilsyn skulle åpnes. Sommerset ringte 26. august og konfronterte Austad med tilsynssaken og de tilsynspunktene som Austad selv mottok 29. august, hele fire dager etter NRK som allerede hadde slått tilsynssaken opp.

Selv om Austegard kan ha rett til å anmode om at tilsyn skal opprettes, er hun ingen part i tilsynssaken, og uten rett til den løpende informasjonen som både hun og NRK mottok fra fylkeslegen. Psykologens navn og bilde ble offentliggjort. Hovedspørsmålet i tilsynssaken var om Austad hadde foretatt en rolleblanding ved å ha et behandlingsforhold til Kristiansen samtidig som han ga uttrykk for Kristiansens uskyld i drapene.

Media boltret seg i syv måneder i denne rolleblandingssaken og intervjuet kritikere med sterke synspunkter, og uten at den saksavgrensede behandlingsrelasjonen ble tydeliggjort. Etter tre måneder kom fylkeslegen til at kontoret manglet kompetanse og sakkyndig måtte oppnevnes fordi - som Schou kunne fastslå overfor NRK - dette var «en svært alvorlig sak».

Avsluttet saken i stillhet

Det er ikke vanlig at fylkeslegen aktivt og langt på vei forhåndsdømmer helsepersonell i mediene og mer enn antyder lovbrudd før tilsynet tar til. Kjell Ingolf Ropstad (Krf), den gang nestleder i justiskomiteen, kunne slutte seg til fylkeslegens insinuasjoner om alvorlige og prinsipielle lovbrudd og understreke at «Kristiansen fikk en forvaringsdom. Det betyr at han er en av de farligste forbryterne. Og det må vurderes om han kan bli så frisk at han kan slippes ut igjen».

Tidligere var Ropstad forslagsstiller om en tilleggsbevilgning på 60 millioner kroner til Stine Sofies stiftelse. Austegard ga samme sted uttrykk for sin mening om psykologen: «Dette bør føre til at han ikke skal ha noe med innsatte å gjøre. Han bør ikke få behandle straffedømte når han tar part i noe han ikke har greie på.»

Etter all ståhei om psykologen i offentligheten, og der fylkeslegen tok del, ble tilsynssaken avsluttet i stillhet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus konkluderte med ingen rolleblanding, ingen brudd på forsvarlighetskravet og god terapi. Selve vedtaket ble unntatt offentlighet «siden det inneholder taushetspliktbelagte pasientopplysninger», kunne fylkeslege Petter Schou meddele VG 12. april 2015.

Et erstatningskrav begrunnet med fylkeslegens usaklige oppretting av tilsynssak, hans informasjon om psykologens identitet til presse med videre og samrøret med NRK og Austegard, er avvist av Statens helsetilsyn.

Slik kan makten te seg, mens en uthengt psykolog blir stående maktesløs etter syv måneders urettmessig forfølgelse.