Putins «sinte hund» truer Vesten igjen: – En krig mellom Nato og Russland vil starte her

Baltikum forbereder seg på et russisk angrep. Opposisjonslederen mener nabolandet Belarus sitter på nøkkelen i en ny fase av Russlands krig.

Svjatlana Tsikhanowskaja snakket diktatoren rett imot og måtte flykte. Foto: Dan P. Neegaard

Gravemaskiner og lastebiler fullastet med piggtråd ruller rundt i Estland, Latvia og Litauen. De tre små Nato-landene forbereder seg på nok en krig i Europa.

Og de har dårlig tid.

Her skal det bygges gjerder, settes opp såkalte dragetenner mot stridsvogner, det trengs utstyrslager og nye bunkere. 600 bunkere langs grensen er Estlands plan.

For i Ukraina blir det for hver dag som går, tydelig hva som skjer hvis man ikke er klar. Der utspiller skrekkscenarioet seg minutt for minutt: Langs frontlinjen har Vladimir Putins soldater satt inn et voldsomt støt og spiser seg gradvis innover i landet.

To til åtte år. Det er prognosen eksperter gir før Russland kan være klare til å åpne en front nummer to i Europafront nummer to i EuropaI 2022 gikk Russland til fullskala-angrep mot Ukraina. Dette er front nummer én. I 2024 diskuterer ekspertene muligheten for at Vladimir Putin åpner en front nummer 2 - og hvor den eventuelt vil åpnes. , ifølge The Financial Times.

Men noe har allerede startet. Det er noe som skjer i luften over Europa. Og en aldrende diktator snakker med utestemme.

De baltiske landene har vedtatt å opprette en baltisk forsvarslinje mot Russland og Belarus. Foto: Forsvarsdepartementet i Estland

Farlig å fly

Mandag denne uken måtte det finske flyselskapet Finnair kansellere flyvninger til Tartu i Estland. Det samme skjedde forrige uke.

Flyplassen i Estland benytter seg nemlig av GPS-signaler ved avgang og landing. Disse signalene forstyrres nå ofte av såkalt «jamming»«jamming»Jamming er en bevisst utsending av radiostøysignaler, for å forstyrre, stenge eller hindre mottak av signaler fra annen stasjon, og for å påvirke posisjonstjenester (GPS). Jamming er en måte å ødelegge et signal på. Dette gjøres ved å sende ut et signal som overskygger et annet. På denne måten kan kommunikasjons- og navigasjonssystemer bli slått ut og miste sin funksjon. Kilde: SNL.

– Dette er et russisk hybridangrep, sa Estlands utenriksminister, Margus Tsahkna til den estiske kringkastingen ERR.

Finnair er ikke alene. Den russiske uavhengige nettavisen Meduza skriver at siden i fjor sommer, har over 46.000 flyvninger blitt offer for GPS-jamming i Baltikum.

Jack Watling, tilknyttet det anerkjente britiske forskningsinstituttet Rusi, sier at det russiske militæret i lang tid har jammet GPS-signalene i området.

Et aggressivt Russland på den ene siden. Massive forberedelser i de baltiske landene på den andre. Og i midten, helt sentralt, ligger et land mange har glemt. Det kan få store konsekvenser for hele Europa, sier en som kjenner situasjonen bedre enn de aller fleste.

Måtte rømme

Hun er ikke på Grand hotell for å ta imot Nobels fredspris. Ikke denne gang. Men Svjatlana Tsikhanowskaja har de siste årene vært en av de fremste kandidatene til den gjeve prisen.

Da mannen ble politisk fange, bestemte Svjatlana Tsikhanowskaja seg for å fortsette kampen for et fritt Belarus. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

I 2020 gikk hun fra å være en husmor og mamma til å bli et frihetssymbol. Det ble hun ved å utfordre det hun kaller «Sovjetunionens største fan», Aleksandr Lukasjenko, i presidentvalget i 2020. Han kalles ofte Europas siste diktator og har styrt Belarus med jernhånd siden 1994.

Høsten 2020 glapp det for ham. Befolkningen i det strategisk viktige landet reiste seg mot diktatoren sammen med Tsikhanowskaja.

Men han fikk hjelp fra Putin, og sammen slo de brutalt ned opprøret.

Tsikhanowskaja rømte over grensen til Litauen. Hun kjenner dermed både situasjonen i Baltikum, i Belarus – og hun har kjent konsekvensene av Putins politikk.

Under Putins hæl

Lukasjenko har sagt at Russland har utstasjonert taktiske kortdistanse-atomvåpen i Belarus. I forrige uke sa han at en krig mellom Nato og Russland vil begynne med et angrep mot disse våpnene. Landets sikkerhetstjeneste hevdet også at de slo tilbake et droneangrep fra Litauen.

– Lukasjenko vil bare vise at han er viktig, at han er en helt i Belarus. Det er selvfølgelig ingen som vil invadere Belarus, sier Tsikhanowskaja.

Hun sier at dette er et eksempel på hvorfor Belarus og Lukasjenko er så viktige for Putin. Ikke bare har det vært geografisk viktig som et angrepssted. Ikke bare er det en buffer mellom Russland og Nato-land. Lukasjenko kan også brukes til å true Vesten.

– Putin tillater ikke seg selv å si slike ting. Men Lukasjenko er som hans sinte, bjeffende hund.

Nøkkelen

Hver dag kjenner eksilpolitikeren på at spenningen øker både i Belarus og i de baltiske landene.

– Jeg tror ikke Russland vil våge å angripe et Nato-land. Men jeg trodde jo heller ikke at Putin ville invadere Ukraina. Diktatorer er irrasjonelle mennesker, sier Tsikhanowskaja.

– Men hvis det åpner seg en front i Baltikum, vil Putin trenge Lukasjenko og Belarus. Han vil trenge vårt territorium, vår infrastruktur og våre fasiliteter, legger hun til.

Hun håper at landet istedenfor kan være løsningen sammen med et sterkt Europa.

– Lukasjenko er svak og vil miste makten. Spørsmålet er da hvem som vil ta over: noen som støtter Putin eller demokratiske krefter? Et fritt, demokratisk Belarus vil gi et tryggere Europa sier hun, og legger til:

– Og det vil være et voldsomt nederlag for Putin og hans dukke Lukasjenko.