Senterpartiets standpunkt om EØS-avtalen står fjellstøtt. Å tro noe annet er ønsketenkning.

Siden EØS-avtalen ble signert, har det vært et flertall for avtalen på Stortinget. Fremtiden er derimot åpen, mener Anne Beathe Tvinnereim (Sp). Foto: Ragne B. Lysaker

Å tro noe annet er ønsketenkning fra Aftenposten.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I ledere og kommentarer om Senterpartiet og Eldringutvalget drømmer Aftenposten om et Senterparti som har gitt opp kampen for norsk folkestyre. I virkeligheten står Senterpartiets standpunkt om EØS-avtalen fjellstøtt.

Aftenposten tar Eldringutvalget til inntekt for å si at det ikke finnes alternativer til EØS-avtalen eller EU-medlemskap, uavhengig av konsekvensene. En konsekvens er strømprisene. EØS-avtalen og EUs energiregelverk trumfer nesten alle andre hensyn.

Det har vi fått oppleve de siste tre årene med enorm prissmitte fra kontinentet der manglende russisk gass, stengingen av Groeningfeltet i Nederland og nedleggelse av atomkraften i Tyskland ga rekordpriser.

Interessant om andre lands erfaringer

Eldringutvalget var ikke Senterpartiets utvalg, som Aftenposten skriver. Det ble satt ned av regjeringen og skulle se på erfaringer fra andre land, ikke utrede et alternativ for Norge med utgangspunkt i at man ønsket mer folkestyre og selvråderett.

Dersom man leser mer enn bare konklusjonene, er det interessant å lese hva utvalget skriver om andre lands erfaringer sett opp mot EØS-avtalen.

Utvalget ser for eksempel negativt på Sveits’ folkeavstemninger og tiltak for å motvirke sosial dumping. Med EØS-avtalen har Norge derimot ubegrenset import av arbeidskraft fra EU på bekostning av produktiviteten, ILO-konvensjonen, trepartssamarbeidet og arbeidstageres rettigheter.

EØS-avtalen skiller seg fra vanlig mellomstatlig samkvem på mange flere områder.

Vanskelig å spå hva som vil skje

Siden EØS-avtalen ble signert, har det vært et flertall for avtalen på Stortinget. Som styringsparti er dette noe Senterpartiet selvsagt må leve med. Fremtiden er derimot åpen. Selv om det i 2025 mest sannsynlig blir en EU-medlemskapsdebatt øverst på dagsordenen, gitt Venstre, Høyre og MDGs tydelige markeringer på området, er det vanskelig å spå hva som vil skje etter det.

I 2017 var det første gang siden EØS-avtalen ble til at det var neiflertall blant representantene på Stortinget, og Ap fjernet sitt ja-standpunkt. I inneværende storting er det blokkerende mindretall mot suverenitetsavståelse.

Det vil si Sp, SV og Rødt. Og selv om Frp stemte for tredje energimarkedspakke og suverenitetsavståelse i forrige omgang, lover Frp veto i forbindelse med fjerde energimarkedspakke.

Den dagen vi får et stortingsflertall eller en folkeavstemning i ryggen for å reforhandle EØS-avtalen, står Senterpartiet klare til å gjøre nettopp det – i tråd med våre tradisjoner som styringsparti.

Ikke imot samarbeid med EU

Våre EU- og EØS-standpunkt betyr derimot ikke at vi er mot samarbeid i Europa eller med EU. Selv om det er Nato og ikke EU som er Norges sikkerhetsgarantist, samarbeider vi fint og gjerne med EU om sikkerhet – uavhengig av EØS og EU-medlemskap – akkurat som vi gjør med enkeltland i og utenfor EU.

Igjen sauser Aftenposten sammen debatter, oppkonstruerer konflikter, feilsiterer seg selv og gjengir meg feil.

I 2025 ligger det an til en EU-valgkamp, ikke en EØS-valgkamp. Dette er ikke et ønske fra Senterpartiet, men realiteter. Til tross for sine klare mangler, er EØS-avtalen fortsatt langt å foretrekke fremfor et fullt EU-medlemskap. Å måtte debattere både EU og EØS samtidig er en krevende pedagogisk oppgave.

Å ta det til inntekt for at vi har lagt EØS-ballen død, er derimot ønsketenkning fra Aftenpostens kommentator Kjetil Alstadheim.