Siloslaget - en historie om korn, krangel og kunst

– Prosessen kunne vært enda bedre forankret, helt i starten.

Oljefondssjef Nicolai Tangen har sett en politisk storm roe seg til bris.

Det er dager igjen til Kunstsilo åpner i Kristiansand.

Kritikken har stilnet.

CNN og Financial Times har besøkt verdens største «collection of Nordic art».

Flere er på vei.

– Nå har jeg jobbet i offentlig sektor i fire år gjennom Oljefondet. Jeg har sett hvor viktig det er å forankre prosjekter, sier Tangen.

– Man kunne fått med seg enda flere partier på en bedre måte. Men ellers er mye gjort riktig.

• Kunstsilo har en rå, industriell skjønnhet, men er også uhyggelig og ensformig monumental, skriver NRKs arkitektur- og kunstkritiker Mona Pahle Bjerke i sin anmeldelse.

En ni år lang prosess ender lørdag 11. mai med åpning av Kunstsilo.

89 år etter at bygget fyltes med korn for første gang står den hvite kjempen ferdig restaurert.

Fylt med nordisk kunst skjenket for evigheten av bysbarn og finansmann Nicolai Tangen.

I tiår etter tiår ble den fylt med matkorn til mennesker og dyr.

Så tømt og nedlagt.

Utskjelt for å være styggest i byen.

Deretter spottet for å gjøre seg lekker for fiffen.

Nå er det tid for kunst.

Samling i betong

Våren 2015 ringte telefonen på kontoret til Høyre-ordfører Arvid Grundekjøn.

Nicolai Tangen i London hadde noe på hjertet. Han hadde gjennom 30 år kjøpt seg opp i nordisk kunst.

Først norsk. Så svensk, dansk og etter hvert finsk. Kunst for flere hundre millioner kroner trengte større plass.

Kunne han få gi samlingen med nordisk modernisme til hjembyen Kristiansand?

Ordføreren luftet ideen med andre partitopper.

Snart ruslet Grundekjøn og Tangen på en befaring blant aktuelle adresser. Turen endte ved Kilden teater og konserthus - nærmeste nabo til en forfallen silo i betong.

Blikket falt på den vernede kolossen.

Siste matkorn hadde for lengst trillet ut.

Et nytt frø spiret.

Vern mot hungersnød

Kornsiloen til Christiansands Møller ble bygget i 1935.

Korn i mengder var beredskap.

Siloene skulle hindre hungersnød ved krig.

Årene gikk, kornlagrene vokste.

Men behovet dalte.

Møllebedriftene ble rasjonalisert bort, siloene tok opp mye plass i viktige havneområder og matberedskap ble mindre viktig.

I 2010 vedtok Kristiansand at siloen skulle bevares.

Men til hva?

– Oslo har nok

– Det finnes lett litteratur og det finnes tung litteratur.

På kontoret til Nicolai Tangen ligger det nye bokverket «Tangen-samlingen» bind 1 og bind 2.

– Denne er tung. Den veier 6.5 kilo, sier Tangen.

Museet har fått sine første internasjonale overskrifter.

«Et av verdens ti mest betydningsfulle nye byggverk i 2024», ifølge CNN.

Financial Times mener Kunstsilo er et av verdens fremste reisemål i år.

– Ni år er kort tid for et sånt museumsprosjekt, ifølge Tangen.

– Hvorfor til Kristiansand?

– Museumssamlinger har man nok av i Oslo. I Kristiansand trenger man flere kule prosjekter. Og der stod siloen som et sår i landskapet.

Men å fylle siloen med nordisk kunst skulle bli atskillig mer smertefullt enn å blåse den full av korn.

Sørlandsnyhetene

I desember 2016 vedtok bystyret å gå for Kunstsilo.

Året etter satte et enstemmig bystyre av 50 millioner kroner på 2018-budsjettet.

Men hadde de folket med seg?

Etter at én milliardær delte ut gaver, dukket en annen milliardær opp.

I Fædrelandsvennen kalte Netthandelen- og Bli vakker-gründer Einar Øgrey Brandsdal siloen for «byens desidert styggeste bygg».

Kunstsilo ble kalt et «tøyseprosjekt».

En opinion ble vekket.

Kunst, en gammel silo og offentlige utgifter i 100-millionersklassen ble en eksplosiv miks.

Facebook-fenomenet «Sørlandsnyhetene» så dagens lys og fanget opp misnøye med flere offentlige prosjekter i Kristiansand.

Forumet holdt sine skribenter hemmelig og følgerskaren passerte 20.000.

Personangrep og påstander om kameraderi fløt rundt og dundret som tunge havbølger mot Kunstsilo.

Blant konspirasjonene var en container med champagne som skulle være bestilt, og planer om salg av kunst illegalt til russiske oligarker.

– Det var litt trøblete. Mange hadde det kjipt på grunn av dette, sier Tangen.

– Har du forståelse for reaksjonene på prosjektet?

– Kunst splitter alltid. Det skjer i alle land. Det må man bare ha respekt for.

– Raserte ordskiftet

Einar Øgrey Brandsdal ønsker ikke å kommentere saken og sin rolle i Sørlandsnyhetene nå i ettertid.

Tronn Hansen var en kort periode Sørlandsnyhetenes navngitte redaktør, hyret inn av Brandsdal.

Hansen ønsket å bidra til en ny, seriøs avis.

Men:

– Kunstsilo var fokuset, nesten uten unntak. Jeg måtte spørre om vi skulle være en vanlig avis eller bare være «siloavisen», sier Hansen, som ga seg etter tre uker.

Han mener Sørlandsnyhetene i tiden etterpå bidro til å rasere ordskiftet, skape dype sår og voldsom polarisering.

Nils Nilsen drev Sørlandsnyhetene videre og er ikke enig.

– Det er ikke riktig. Det var Kunstsilo og dens forkjempere som skapte et giftig ordskifte og polarisering. Og media og mange andre, sier Nilsen.

– Hvordan fremstår disse ni årene fra 2015 til åpning?

– Som et stort brudd på det tillitssamfunnet vi lever i. En manifestert ukultur.

– Skal du besøke Kunstsilo?

– Ja, selvfølgelig. Jeg skal gå der mye. Det er ikke kunsten jeg er imot, men prosessen.

Silo og hjerteflimmer

Administrerende direktør for Kunstsilo Reidar Fuglestad hadde ledererfaring fra både Color Line og Dyreparken.

I 2017 ble han leder for byggeprosjektet Kunstsilo.

Han skulle få merke forskjellen på kommersielt reiseliv og kunstprosjekter med offentlige penger.

– Det ble spesielt for oss med en veldig intens jakt på enkeltpersoner og konspirasjonsteorier. Det var en påkjenning for mange, og jeg fikk min del, sier direktøren.

Han fikk helseproblemer.

– I 2019 toppa det seg med høyt stressnivå og en flimmertilstand i kroppen. Det endte med en operasjon. Trolig sa kroppen ifra, sier Fuglestad.

Han erkjenner at ting kunne vært gjort annerledes.

– Ja, helt sikkert. Når man blir angrepet fra alle kanter, så må man ta stilling til hvor du skal svare og til hvem. Vi har ikke kommentert noe på sosiale medier. Vi hadde små ressurser og valgte bort noe, sier Fuglestad.

Han mener flere forhold forklarer det harde debattklimaet.

– Vi mottok en samling fra Nicolai Tangen. Det ble mistenkeliggjort. På den andre siden oppstod et ønske om å velte det politiske regimet, noe man lyktes med. Kunstsilo ble en av symbolsakene.

Boost for Demokratene

Lokalvalget i 2019 ble et politisk jordskjelv med voldsom fremgang for protestpartiene.

De store partiene tapte.

I Kristiansand fikk Demokratene rekordstore 13,4 prosent.

Høyre-ordfører Harald Furre måtte gå.

NRKs politiske kommentator Lars Nehru Sand fulgte debatten i hjembyen.

– Kunstsilo-saken ble etter hvert større enn seg selv. Det var stadige politiske runder med bevilgninger og saken levde lenge, sier Sand.

Han mener Demokratene fanget opp mye misnøye.

– Det var lokale saker der det oppstod motsetninger mellom «folket» og en påstått elite. Kunstsilo ble en eksponent for det hele. Det var lett å ta stilling til, og i utgangspunktet litt perifert i folks hverdag, sier Sand.

Jan Oddvar Skisland (Ap) fikk ordførervervet.

Det ble en urolig bystyreperiode med stadige drakamper, blant annet om kommunens støtte til driften av Kunstsilo.

Høsten 2023 ga velgerne beskjed om at de ønsket mer normale tilstander i politikken.

Og på Odderøya tok en silo mer og mer form som et museum.

– Knekke koden

Over fem år med rehabilitering og ombygging.

5500 kunstverk.

Lansert i London før jul. Kunstsilo har siden satset på lignende arrangementer i Paris, Berlin, Haag, Stockholm og København.

Nå gjenstår det å fylle Kunstsilo med besøkende.

Direktør Fuglestad håper publikum vil oppleve Kunstsilo som et bygg for alle.

– Vi ønsker å senke terskelen og invitere og inkludere. Det er viktig at mange har lyst til å komme.

– Og hva sier du til folk som mener kunst er for «eliten»?

– De er inne på noe. Bransjen har en utfordring med alt ifra åpningstider til hvordan man formidler kunst til folk som i utgangspunktet ikke er så kunstinteresserte.

Direktøren for landets mest kjente tidligere kornsilo sier akkurat det blir en viktig jobb i tiden fremover.

– Det blir en oppgave for oss å knekke den koden.