Skattenivået i Norge er omtrent som i EU. Men en gruppe skiller seg ut.

Norske barnefamilier hadde i fjor høyere skatteprosent på lønn enn i EU. Det vil skatteutvalgtes leder Ragnar Torvik bøte på.

Professor Ragnar Torvik (t.h.) og hans skatteutvalg har foreslått at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) senker skatten på arbeid. Foto: Alf Simensen, NTB

I 1789 skrev den amerikanske statsmannen Benjamin Franklin at «i denne verden er ingenting sikkert, bortsett fra døden og skattene».

Og i Norge er vi mer tynget av skatt enn mange andre i Europa, ikke sant?

Tja ...

Organisasjonen OECD har prøvd å sammenligne skatten på lønn i ulike land (se faktaramme).

Svaret er: I grove trekk er forskjellen mellom Norge og EU-gjennomsnittet ikke veldig stor.

Samme skatt for single

Single uten barn kan stort sett ta det helt med ro: Norge er ifølge OECD-studien ikke et høyskatteland for dem. Skatteprosenten på lønn er omtrent den samme som gjennomsnittet for 22 utvalgte EU-land.

Unntaket er single med barn og lav lønn. For dem er skatten mye lavere i EU enn i Norge, regnet inklusive barnetrygd og andre kontantytelserkontantytelserPenger som blir utbetalt fra staten til innbyggerne, for eksempel barnetrygd.

Både i EU og Norge er skatten inklusive slike utbetalinger mye lavere for single med barn, enn for single uten barn. I Norge sørger utvidet barnetrygd for dette.

Skattegunstig med barn i EU

• For barnløse par med to lønninger rundt og under landets gjennomsnitt er skatteprosenten i Norge og EU den samme.
• For gifte par med barn er skatten noe lavere i EU , men avstanden krymper med stigende lønn.

– I Norge er skatten på lønn i stor grad individuell, sier professor Ragnar Torvik ved NTNU.

– To personer med samme lønn vil i Norge betale samme skatt på lønn enten de er gifte eller single. Partnerens inntekt har ingenting å si for den andres skatt.

Han ledet skatteutvalget som la frem sin rapport i desember 2022.

Slik ser det ikke ut til å være i et typisk EU-land. Partner uten inntekt betyr lavere skatt for den andre, som har inntekt.

Norske barnefamilier skattes hardere enn i EU. Illustrasjonsbilde. Foto: Luca Kleve-Ruud / Samfoto

Torvik mener forskjellene mellom Norge og EU aktualiserer utvalgets forslag om et nytt fradrag i arbeidsinntekt.

– Fradraget vil gi størst skattelette til de med lav og middels lønn. Det vil vesentlig redusere skatteprosenten deres og særlig på lønn opp til 700.000 kroner. Fradraget gjør det samtidig mer lønnsomt å jobbe, sier han.

Mange andre skatter

Det er mange skatter og avgifter i tillegg til skatt på lønn. Andre inntekter enn lønn er viktige skattegrunnlag.

Avgiftene betyr mye: I Norge er momsen statens viktigste inntektskilde. Det er en skatt på forbruk. Momssatsen varierer mellom land, slik også særavgifter på biler, alkohol og tobakk gjør.

– Skatter og avgifter som andel av samlet verdiskaping, det vil si bruttonasjonalprodukt, er det mest brukte målet som summerer opp alt dette, sier Torvik.

Målt på denne måten har skattenivået i Fastlands-Norge ligget stabilt på 43–44 prosent de siste 20 årene.

Fastlands-Norge har de siste ti årene ligget litt over gjennomsnittet for EU og eurolandene. Det samme gjelder i forhold til Danmark og Sverige, regnet for de siste årene.

Men i Norge er rundt 17 prosent av de offentlige utgiftene finansiert med penger fra Oljefondet. Dette gjør det mulig for Norge å ha et vesentlig lavere skattenivå enn det offentlige tjenestetilbudet og trygdenivået tilsier.

Privat eller offentlig

Skatte- og avgiftsnivå vil i stor grad reflektere omfanget av offentlige tjenester uten egenandeler. Satt på spissen kan et land velge mellom høy skatt og gratis sykehus eller lav skatt og betaling på sykehuset.

I det først tilfeller vil skatteprosenten bli høyere enn i det siste tilfellet, mens sykehustilbudet i utgangspunktet kan være likt. Skattenivået reflekterer bare organiseringen av tilbudet.

– Fordelingseffektene vil derimot være helt ulike i de to tilfellene. Likhet og utjevning er i Norge og mange andre land begrunnelsen for at helsetilbudet er gratis eller med lave egenandeler. Da blir skatten høyere, sier Torvik.

Det samme gjelder valget mellom offentlige og private trygdesystemer.

Privat trygdesparing gjennom et forsikringsselskap krymper landets skatteprosent. Men samtidig gir myndighetene fra seg muligheten til å drive økonomisk utjevning.