Slår alarm om helsekø: Over 250.000 venter

1 week ago 14

Kortversjonen

Erna Solberg kritiserer den nye helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre, for økende helsekøer i Norge.
Antall mennesker i somatisk helsekø har økt med 16 prosent fra oktober 2021, ventetid økte med 14 dager i snitt.
Solberg mener regjeringens politikk og redusert støtte til private sykehus bidrar til økte køer.
Vestre erkjenner at køene har økt og sier det blir en viktig prioritering å få de ned.

– Helsekøene vokser dramatisk under Jonas Gahr Støre: Over 250.000 venter på helsehjelp i Norge, sier Solberg.

Høyre-lederen legger følgende statistikk på bordet, fra Helsedirektoratet:

Da Støre-regjeringen tok over i oktober 2021 stod 218.921 mennesker i somatisk helsekø i Norge.
Siden har antallet økt med 16 prosent, til 253.861.
Det har bidratt til å øke ventetiden med 14 dager i snitt: Fra 65 dager til 79 dager.

Somatisk er sykehus som tar imot pasienter med «kroppslige» sykdommer. Motsatsen er psykiatriske sykehus.

– Økningen utgjør 35.000 mennesker. Det er like mange som det bor i Molde, Hamar eller Haugesund, sier Solberg og legger retorisk til:

– I løpet av åtte år i regjering klarte vi å kutte ventetidene med to uker. Etter bare to år med Støre-regjeringen er vi tilbake der vi startet.

– Vi er alle enige

Hun mener køene er konsekvens av en villet politikk.

– Vi er alle enige om at det offentlige skal være bærebjelken i helsetjenesten, men regjeringens harde linje mot de private gjør at færre får hjelp og at folk må vente lenger på å få hjelpen de har rett på.

– Så egentlig er dette et privatiseringsløp fra din side?

– Nei, men når man kutter finansieringen til sykehusene – innsatsstyrt finansiering – så lønner det seg litt mindre for sykehusene å behandle. Vi tror på å bruke økonomiske incentiver for å behandle flere, sier hun og viser at de i sitt alternative budsjett for i år la inn én milliard mer til sykehusene enn regjeringen i statsbudsjettet.

Solberg sier at vi trenger en kombinasjon.

– De offentlige sykehusene må hele tiden ta øyeblikkelig hjelp. Da trenger vi at noen bare har fokus på planlagte operasjoner, slik private kan. Det er en avlastning vi trenger.

Hun er enda klarere:

– Dette er et ideologisk korstog mot private aktører som går utover pasientene. Når køene øker så mye som nå, må Vestre gjøre som han selv har gjort i bedriften sin: Også å bruke private løsninger. Da kan vi få ned køene.

– 11 års ventetid

Vi møter Solberg og Høyres helsepolitisk talsperson, Tone Wilhelmsen Trøen, som vil utfordre den ferske helse- og omsorgsministeren, Jan Christian Vestre.

Spørsmål i kø

Hva er en helsekø?

En helsekø er en liste over pasienter som venter på å få medisinsk behandling eller operasjon. Når det snakkes om helsekøer, refereres det ofte til hvor lang tid folk må vente før de får den hjelpen de trenger fra helsevesenet.

Hvorfor er det så mye snakk om helsekøer i Norge for tiden?

Det er stor debatt om helsekøene i Norge fordi antallet personer som venter på behandling har økt.

Hva er forskjellen på offentlige og private sykehus?

Offentlige sykehus er finansiert og drevet av staten, og skal tilby helsehjelp til alle borgere. Private sykehus drives av private selskaper og finansieres ofte via det offentlige, eller gjennom private helseforsikringer eller direkte betalinger fra pasientene.

Hva er noen av konsekvensene av lange helsekøer?

Lange helsekøer kan føre til at personer må vente lenge på nødvendig behandling, noe som kan påvirke deres livskvalitet og helse ytterligere. Det kan også ha økonomiske konsekvenser, både for de enkelte personene som kanskje ikke kan jobbe mens de venter, og for samfunnet som helhet.

Hva kan gjøres for å redusere helsekøene?

For å redusere helsekøene kan man øke kapasiteten i helsevesenet, enten ved å bygge ut mer av de offentlige sykehusene eller ved å bruke private sykehus til å utføre flere behandlinger. Økonomiske incentiver og bedre planlegging og ressursbruk kan også spille en rolle i å håndtere og potensielt redusere ventetidene.

Denne faktaboksen er laget ved hjelp av AI-verktøy fra OpenAI, og kvalitetssikret av VGs journalister.

– Vi kan gi ham to eksempler å tenke opp, sier Solberg:

– Fremfall av livmor, som er veldig krevende for damer å leve med. Der er det nå opp det offentlige halvannet års ventetid på operasjon i Norge. Tidligere kunne det offentlige kjøpe privat behandling for raskt å gjøre noe med det, sier Trøen.

– Hvis du har slanket deg drastisk, som noen gjør, får du veldig mye overflødig hud, og trenger å få den vekk. Ved Stavanger Universitetssykehus er det for tiden inntil 11 års ventetid, sier Solberg og viser fra tall fra Aleris.

– Dette var noe det offentlige kjøpte mer av hos private før, skyter Trøen inn.

– Tenk på den jobben de har gjort for å slanke seg så mye. Så gjenstår den siste etappen. Da må du vente i 11 år. Skal vi ha et offentlig finansiert tilbud, må du også gi slike tilbud, sier Solberg.

– Har halvert kjøp fra private

Trøen sier at samtidig som ventetiden øker, så tar regjeringen ned kjøp fra private.

– De har halvert kjøp fra private innen somatikken, som har ledig kapasitet. Da ser vi at folk i stedet for at det offentlige tar regningen, går til private for å få raskere behandling fordi de får satt livet sitt på vent, sier Trøen.

Hun legger til:

– Nå er det Vestre som driver en helsetjeneste med lange køer, som gjør at de med privat helseforsikring eller de som har råd til å betale selv, får raskere hjelp, mens vanlige folk må stå i kø. På Aps vakt har vi fått en todelt helsevesen.

Trøen

– I fjor visste ikke sykehusene hva de hadde å rutte med før i mai. Vestre må sørge for en sunn og sterk sykehusøkonomi. Det er avgjørende for å redusere helsekøene.

Vestre beklager

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) bestrider ikke tallene.

– Ventetidene begynte å øke midt i Erna Solbergs regjeringsperiode to-tre år før pandemien. De økte ytterligere under covid, da helsetjenesten måtte håndtere mange alvorlig syke, og vi har beklageligvis ikke klart å snu utviklingen ennå. Å få ned ventetidene blir en av mine viktigste prioriteringer fremover.

Han sier de har styrket sykehusene med syv milliarder kroner etter at de kom i regjering.

– Og sikrer nå økt grunnfinansiering, full kompensasjon for økte kostnader og billigere finansiering av nye sykehusbygg. Jeg håper at Høyre vil stemme for disse forslagene som nå ligger til behandling i Stortinget. Alt dette vil nemlig bidra til mer forutsigbarhet og kortere ventetider.

– Det viktigste

Han avviser at de bekjemper private aktører.

– Det offentlige kjøper private helsetjenester for omlag 16 milliarder kroner i året. Så lenge dette er offentlig finansiert, prioritert og styrt, har jeg ingen sterke meninger om det tallet bør være høyere eller lavere.

Han legger til:

– Det viktigste er at tjenestene fungerer, at det er høy kvalitet og at vi får ned ventetider, at de ansatte har godt arbeidsmiljø og at folk kan være trygge på at den beste helseforsikringen vi har i Norge er velferdsstaten.

– Jeg takker for rådene fra Erna

Han mener det er Solberg som driver med politisk korstog.

– Høyres svar er et ideologisk eksperiment der private aktører kan etablere konkurrerende tilbud med rett til statsstøtte som trekker ressursene fra offentlige lokal- og akuttsykehus. Vi får ikke mer helsepersonell, bedre beredskap eller kortere ventetider av det.

Han sier at de overtok en fastlegeordning i krise.

– I 2023 og hittil i 2024 har mer enn 100.000 flere nordmenn fått fastlege og for første gang siden 2017 går antallet uten fastlege ned. Nå fortsetter vi med en annen viktig oppgave, som er å få ned ventetidene i sykehusene.

Han avslutter:

– Jeg takker for rådene fra Erna. Hvis jeg kan gi et vennlig råd tilbake: slutt med ideologiske eksperimenter og vær mer opptatt av å løse folks hverdagsproblemer. Det er det som betyr noe, folk ønsker ikke økt privatisering for privatiseringens egen skyld.

Read Entire Article