Sommeren kommer med Palmesus

Blant de ca. 1 mill. turistene som besøker Sørlandet står Palmesus for 2 prosent av de tilreisende. Klart det betyr noe.

Er alle fordelene med Palmesus nok til at vi helt skal se bort fra kostnadene byen har med festivalen?

I et langt leserinnlegg forfattet av lederne i Næringsforeningen og Kvadraturforeningen får man inntrykk av at enhver diskusjon om betingelsene til festivalen er et for eller mot Palmesus.

Nærmest et være eller ikke være for festivalen.

Jeg har forståelse for at lederne i de nevnte foreningene, som representerer næringsliv og huseiere i kvadraturen, er opptatt av å skape mest mulig aktivitet og høyest mulig inntekt for sine medlemmer.

I en naiv forestilling om at en leie-økning på noen hundretusen skal medføre at festivalen forsvinner, bruker man masse energi på å slå inn åpne dører ved å fortelle om alle fordelene festivalen har for byen. De fleste har fått med seg dette. Og er enige. Det vi er uenige om er husleia.

Jeg har aldri sett Kvadraturforeningen klage når butikkene som leier hos deres medlemmer, huseierne, betaler 5 eller 10 prosent av omsetningen i husleie.

Når det så blir spørsmål om festivalen skal få sin husleie økt til 0,8 prosent eller 1,6 prosent, dras de store kanonene frem. Tenk å foreslå at festivalen skal betale en noe høyere husleie, helt uhørt.

Hvordan foreningene har kommet fram til at dagens husleie er rett sier de ingen ting om. Her skal det tydeligvis betales minst mulig slik at overskuddet for det internasjonale festivalkonsernet Superstruct blir størst mulig. Tror virkelig de lokale foreningene at det multinasjonale konsernet, som betalte 130 millioner da de kjøpte Palmesus i 2019, legger ned om de må betale en helt fair leie?

Foreningene skal jobbe for medlemmenes interesser. Om det gjøres best ved å forsøke å øke overskuddet til det internasjonale festivalkonsernet, på bekostning av landsdelen de tross alt er en del av, får styrene i de nevnte foreninger vurdere.