Stor økning i hatkrim mot skeive: – Vil bare gi opp

Thee-Yezen Al-Obaide vet godt hva andres hat kan gjøre med deg.

Det store skjegget rundt smilet, bønneluen som noen ganger dekker hodet. Og seksualiteten han er åpen om.

– Jeg faller mellom to stoler. Både troende muslim, araber og skeiv.

På de samme stolene finner man to typer hat, homofobi på den ene og rasisme på den andre.

Begge har han kjent på kroppen. Flere ganger.

Skjellsord og spyttklyser.

Folk som roper på åpen gate. Som sier de skal voldta, skade og drepe han.

I løpet av fjoråret ble det levert inn totalt 1090 anmeldelser der hat var motiv.

Det er rundt tre anmeldelser hver eneste dag.

Aldri før har så mange anmeldt

I dag ble den årlige rapporten om hatkriminalitet fra nasjonalt kompetansesenter for hatkriminalitet lagt frem.

Det største antallet anmeldelser, 614, dreier seg om rasisme.

Men i fjor, som året før, økte antallet anmeldelser fra skeive og transpersoner kraftig.

I 2022 registrerte politiet 215 anmeldelser fra skeive og 69 fra transpersoner.

I fjor økte disse tallene til 309 og 152.

Overbetjent Abetare Krasniqi jobber i spesialgruppen for hatkriminalitet.

Hun kaller det en trend.

– Siden prideterroren i 2022 har vi fått stadig flere anmeldelser hat på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Men det er ikke bare disse gruppene som har fått mer hat rettet mot seg.

• Om man ser på all hatkriminalitet samlet, har anmeldelsene økt med 18 prosent i 2023.
• Økningen er større enn for mange andre typer lovbrudd.

Slik kriminalitet rammer ikke bare bestemte personer, men hele miljøer. Alle som identifiserer seg med den rammede.

– Og det er potensielt en stor gruppe det skaper frykt og redsel hos, sier Krasniqi.

Betyr det at det er mer hat i samfunnet?

Det er vanskelig å si sikkert. Flere går til politiet og anmelder, men det kan være mange grunner til det.

Overbetjent Abetare Krasniqi peker på disse:

• At flere vet hva hatkriminalitet er.
• At flere har tillit til at politiet etterforsker disse sakene og velger å anmelde.
• Økt kompetanse i politiet. For eksempel at sakene registreres riktig. Politi i distriktene har også fått opplæring i hatkrim, noe som kan føre til mer målrettet arbeid mot hatkriminalitet.

– Men vi kan ikke utelukke at det faktisk har blitt mer hatkriminalitet i Norge, sier Krasniqi.

Samtidig tror politiet at det er store mørketall. Folk som opplever hat men aldri anmelder. De håper politiet å nå ut til.

Men svekker en anmeldelse hatet i gatene og på sosiale medier?

Flertallet av sakene blir dessverre aldri oppklart. I 2023 sank oppklaringsprosenten for hatkrim fra 52 til 45 prosent.

– Den var lavere enn den har vært på en god del år. Eksempelvis kan det være en utfordring med mangel på bevis i saker som omhandler skadeverk eller tyveri av Pride-flagg eller andre Pride-effekter, sier Krasniqi.

Det bekymrer det skeive miljøet i Norge.

Liten tiltro til politiet

Thee-Yezen og mange av hans venner og medlemmer har syltynn tillit til at politiet vil ta tak i saken om de anmelder.

– Det er ingen stor overraskelse for oss når sakene henlegges.

Bare en gang leverte han en anmeldelse.

Han hadde gode bilder, filmet og politiet fikk videoer fra Oslo S.

– Men saken ble henlagt likevel. Latterlig grunnlag syns jeg, at det var ukjent gjerningsperson.

Og det har blitt vanligere.

Antallet henleggelser økte med 43 prosent fra 2022 til 2023.

Men anmeldelsene kan ha noe å si, selv om saken ikke oppklares.

Kan ikke snu det alene

NRK har fortalt overbetjent Abetare Krasniqi om bekymringene. Hun understreker at de tar det på alvor.

– Det er trist og alvorlig at utsatte grupper har liten tiltro til oss. Hatkriminalitet skal prioriteres i alle politidistrikt, uavhengig av alvorlighetsgrad. Politiet tar dette på alvor.

Uansett om en sak blir oppklart så er det verdt å anmelde, sier politiet.

– Fordi vi da vet hvor det foregår hatkriminalitet, og hvem gjerningspersonen er, og hvem som blir utsatt. Og da kan vi iverksette forebyggende tiltak, sier hun, og legger til:

– Men vi kan ikke snu det alene, vi er avhengig av at hele samfunnet bidrar.

Siden terroren i 2022 har også Thee-Yezen oppfordret andre til å gå til politiet.

– Og bruke riktig begrep for å få det i statistikken. Slik at vi får et bilde av hvordan det virkelig er å være skeiv i Norge i dag.

For Thee-Yezen er frykten det verste. I nesten ett år gikk han med voldsalarm.

– Jeg prøver å stå i det, jeg har jo valgt å være en offentlig person, men det gjør vondt. Noen ganger vil du bare gi opp.

Han sier det er mange som ikke kan stå frem med hvem de er.

Som heller ikke tør å anmelde.

– Hvem skal gjøre jobben hvis vi gir opp alle sammen? Skeive muslimer vokser ikke på trær.