Xi Jinping ønsker å dra Europa vekk fra USA. Tre ting gjør sjarmoffensiven vanskelig.

Jublende folkemengder sto klare da Xi Jinping kjørte fra flyplassen og inn til Paris søndag kveld. Noen viftet med store flagg, både kinesiske og franske. Andre vinket taktfast og energisk til den besøkende kinesiske lederen.

«Lenge leve det fransk-kinesiske forholdet!» kunne Xi lese på ett av de røde bannerne som ble holdt opp langs veien idet kortesjen hans kjørte forbi.

En spontan feiring, ifølge statlige kinesiske medier. Nøye planlagt av kinesiske myndigheter, ifølge en tidligere kinesisk diplomat.

En jublende folkemengde var møtt opp for å ønske Xi Jinping velkommen til Paris. Foto: Skjermbilde fra CCTV

Kritiske demonstranter, derimot, var ikke like synlige, selv om noen klarte å rulle ut et «Fri Tibet»-banner fra en gangbro idet Xi nærmet seg.

Sjarmoffensiv

For Emmanuel Macron er det viktig å gi Xi en varm velkomst. Den franske presidenten ønsker nemlig ikke å bli en del av den gryende krisen som er i emning mellom USA og Kina. Han ønsker også gode handelsforbindelser til Kina.

Macron er en sterk tilhenger av dialogens makt. I 2022 prøvde han å overtale Russlands leder Vladimir Putin fra å angripe Ukraina. Det gikk dårlig. Denne gangen håper han å overtale Xi Jinping til å holde seg unna den samme krigen. Også det vil være en vanskelig oppgave.

Xi, på sin side, ønsker å gjennomføre en sjarmoffensiv, akkurat som han gjorde da han var vertskap for Macron i Beijing i fjor. Den kinesiske lederen opplever – med rette – at USA er i ferd med å bygge opp en allianse i Øst-Asia for å imøtegå Kinas stadig sterkere globale posisjon.

De siste årene har Joe Biden styrket samarbeidet med Japan, Sør-Korea og Filippinene. Amerikanerne har dessuten nettopp vedtatt å styrke den militære støtten til Taiwan. Macron, på sin side, nektet under sitt Kina-besøk i fjor å si noe om hvordan han ville reagere dersom Kina skulle angripe Taiwan.

Ingen rød løper

Forholdet mellom USA og Kina er på kollisjonskurs. Misnøyen går begge veier. Da den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken besøkte Beijing for to uker siden, ble han ikke engang mottatt med en rød løper på flyplassen. Og USA truer med nye sanksjoner dersom Kina ikke tar større avstand fra Russlands krigføring i Ukraina.

Kina hevder å være nøytrale i den krigen. Samtidig selger kineserne enorme mengder ikke-militært utstyr til russerne. De kjøper også olje fra Russland, noe som gjør det lettere for russiske energiselskaper å leve med sanksjonene fra EU og andre vestlige land.

Vladimir Putin og Xi Jinping har møttes over 40 ganger som statsledere. De har felles mål i verdenspolitikken: Å svekke Vestens makt. Foto: Sergey Savostyanov, AP / NTB

Ukraina-krigen koster derimot Europa svært dyrt. Derfor øker også misnøyen med Kinas rolle i krigen. Selv norske myndigheter, som gjerne er mer forsiktige enn EU-lederne, har begynt å snakke høyt om problemet. For Macron ville det vært en stor seier dersom han kunne få Xi til å endre kurs.

Spørsmålet er hva Xi har å tjene på det. Han og Putin har den samme visjonen for fremtidens globale samfunn, nemlig en verden der USA og Vesten har mindre makt enn i dag. Skulle Russland tape i Ukraina, vil det også svekke Xi.

For Kinas leder vil det være en fordel om USA og Europa står minst mulig samlet. Det styrker hans egen posisjon om den politiske avstanden på tvers av Atlanterhavet er størst mulig. Og det er også en viktig årsak til at han nå gjennomfører en sjarmoffensiv i Frankrike.

Frykter elbil-dumping

Mmen det er minst to andre, store hindre som ligger i veien for at Macron skal kunne kalle dette statsbesøket en suksess.

Det ene er den gryende handelskrigen mellom Europa og Kina. Europeiske selskaper frykter at kinesisk overproduksjon av varer, spesielt elektriske biler, skal føre til at disse varene blir «dumpet» på det europeiske markedet til priser det vil være umulig for lokale produsenter å konkurrere mot.

– Konkurranse: Ja. Dumping: Nei. Det må være vårt motto, sa EU-president Ursula von der Leyen i forrige uke.

Frankrikes president Emmanuel Macron og EU-president Ursula von der Leyen fulgte Xi Jinping ut etter møtet i Elysee-palasset i Paris mandag. Foto: Gonzalo Fuentes, Reuters / NTB

Hun måtte reise til Paris i helgen for å få en mulighet til å snakke med Xi Jinping. Han har nemlig ikke Brussel på reiseplanen sin. I stedet drar han videre til langt mer vennligsinnede land, nemlig Serbia og Ungarn.

Besøket til Serbia er kanskje det mest symboltunge av disse. Xi skal markere 25-årsdagen for Natos bombing av den kinesiske ambassaden i Beograd 7. mai 1999. Bombingen skapte enormt raseri i Kina, og Xis besøk vil være et tydelig signal om at dette raseriet ikke har tatt helt slutt.

Hackerangrep

Det andre hinderet for at Xis Paris-besøk skal være vellykket, handler om hacking. De siste ukene er det kommet stadig nye avsløringer om omfattende hacking av europeiske politikere som har vært kritiske til det kinesiske regimet. Slike angrep er vanskelige å ignorere.

De gjør det også vanskeligere for Macron å gjennomføre en dialog som kan føre til en bedre stemning mellom Kina og Vesten.