La mobilskapene bli

Som lærer ble jeg overrasket over kronikken til Henrik Hillestad Løvold, som altså ønsker å skru ned mobilskapene i skolen. Han virker å ha misforstått en rekke ting som har med mobilbruk i skolen, og jeg ser meg derfor nødt til å korrigere bildet han har av skolen.

Han skriver at mye har skjedd siden han gikk på skolen på midten av 2000- tallet og fikk mobil i 6. klasse. Det har han jammen rett i.

«Dagens foreldre virker å være redde for hva mobilen gjør med ungdommene, spesielt i skoletiden.» Løvold får det til å høres ut som om dette er helt irrasjonelt, selv om han påpeker det helt åpenbare, at mobilen blir brukt til snap, mobbing og tar fokuset bort fra læring.

Jeg vil legge til andre ting mobilen blir brukt til i timene: shoppe, ringe, spille, filme (lærere og medelever) og selvsagt TikTok. Høres dette ut omtrent som vi brukte mobilene for tjue år siden?

Trodde ikke det.

Så til kollektiv avstraffelse. Det er en misforståelse at vi straffer elever på hele skolen fordi enkeltelever ikke klarer å la være å bruke den. Dette er ikke en utfordring som gjelder et par elever i klassen og som stopper med det, med en gang de får en korrigering gjennom tilsnakk eller anmerkning.

Det er kanskje to elever som IKKE bruker telefonen, av ca. 30 elever i rommet.

Før vi fikk mobilskap, tok jeg for moro skyld tiden på min korrigering av mobilbruk i klasserommet. Jeg brukte 20 minutter av timen til å rope: «Nå må du legge vekk mobilen!». Det gikk sånn her: «Kari, bort med den telefonen, er du snill.» «Per, nå må du følge med.» «Mohammed, nå må du være så snill å legge vekk mobilen», ja, listen fortsatte selvsagt.

Og når du er ferdig, begynner du på nytt med å minne Kari på det du ba henne om i sta, også videre. 20 minutter gjennomsnittlig i hver klasse av en 60 minutters økt. Når dette gjentar seg i hver eneste time, da er det mye læring som går tapt.

Hvorfor ikke bare gi en anmerkning, spør du?

Skal jeg gi en anmerkning hver gang en elev drar frem mobilen sin, må jeg først koble iPaden fra projektoren, den er som regel koblet til for å vise frem en PowerPoint eller noen spenstige fagbegreper.

Deretter må jeg logge meg inn med tofaktorisering, få noen kommentarer fra elever om at jeg også bruker mobil (på grunn av innlogging), bla gjennom elevlisten, finne riktig anmerkning å sortere under (brudd på IKT-regelverket), og mens dette skjer, har ALLE elevene mistet fokuset på det de skal gjøre, og da må jeg bruke tid på å hanke de inn igjen.

For ikke å snakke om tidsbruken når det skal settes anmerkning på 26 elever i løpet av timen. Særlig heldig for relasjonsbygging er det heller ikke.

Jeg ser ikke på mobilskap som straff. Heller noe som gagner hver enkelt elev. Blant annet gjør det noe magisk med læringsfokuset.

Elevene kan drømme seg bort i «Tante Ulrikkes vei» mens de ivrig blar videre i boka, pønske ut den krevende spenningsoppbyggingen de skal ha med i den kreative teksten de skriver, eller undersøke om argumentene holder i den retoriske appellen de skal lese inn på video senere på dagen.

Å ta fra elevene mobilen på skolen, er ikke umyndiggjøring av ungdommen. Det er å vise de veien til konsentrasjon, læring og dannelse.

Det er skolens mandat. Noen må være den voksne i klasserommet.

Det er ikke ungdommens oppgave.