Trump kan bli farlig – også for økonomien

Verdens viktigste finansinstitusjon, den amerikanske sentralbanken (Fed), kan komme under press dersom Donald Trump vinner presidentvalget til høsten.

Trump ønsker å se på muligheten for å stramme grepet om Fed. Det er en innstramming som kan få alvorlige konsekvenser, både for verdensvalutaen dollar og dermed også stabiliteten i verdensøkonomien.

Forrige uke skrev den amerikanske avisen The Wall Street Journal at Trump nå undersøker hvilke muligheter han har for å få mer makt over sentralbanken.

Det overordnede målet er trolig å få mer makt over nivået på styringsrenten i verdens største økonomi.

Hverken Trump eller folk fra Trumps valgkamporganisasjon har bekreftet påstandene, men dersom det viser seg å stemme er det mildt sagt oppsiktsvekkende. Sentralbankenes uavhengighet er hellig, og de fleste vestlige politikere er livredde for å tukle med tilliten til landets valuta.

Likevel ser altså folkene rundt på flere måter å påvirke sentralbanken, ifølge WSJ:

• Bytte ut sentralbanksjef Jerome Powell før åremålet hans går ut i 2025. Powell ble faktisk ansatt av Trump da han var president i 2017, men Trump har vært svært misfornøyd med Powells hyppige rentehevinger de siste par årene.
• Gjøre det mulig for regjeringen å gjennomgå og etter hvert endre retningslinjene for Fed: Dette innebærer blant annet at det amerikanske finansdepartementet i større grad skal føre tilsyn med sentralbanken.
• Trump selv skal bli tatt med på råd når sentralbanken planlegger endringer i styringsrenten.

Trump sa ofte til rådgivere at han elsket lave renter og uttrykte frustrasjon over at han ikke kunne påvirke dem som president. Han har ennå ikke bestemt seg for nøyaktig hvordan han vil gå frem når det gjelder Fed dersom han blir gjenvalgt, sier kilder til avisen.

– Fullstendig katastrofalt

Reaksjonene har likevel ikke latt vente på seg:

– Hvis Feds uavhengighet blir utvannet, vil det bli fullstendig katastrofalt, sier sjeføkonom Nathan Sheets i Citigroup til Reuters.

Han var sjef for internasjonale forhold i USAs finansdepartement da Barack Obama var president.

Så hva er egentlig problemet med å fjerne litt av sentralbankens uavhengighet? Det kan i grunnen oppsummeres med ett ord: tillit.

Det er flere grunner til at politikerne bør holde fingrene langt unna sentralbanken:

Økt prisvekst

Se for deg et land som sliter med store underskudd, og ikke klarer å betale for drift av sykehus og skoler. Da kan det være fristende å få sentralbanken til å betale dette ved å trykke mer penger. Pengetrykking er når sentralbanken produserer mer penger, med mål om å for eksempel stimulere økonomien. Dette kan føre til at prisene løper løpsk, folk får dårligere råd og økonomien i landet kan bli kjørt rett i grøften.

Tap av internasjonal tillit

Sett utenfra ser dette heller ikke bra ut. Hvis investorer som sitter i andre land oppdager at sentralbanken ikke lenger drives uavhengig, men brukes politisk, vil de ikke lenger ha tillit til hverken landets økonomi eller valuta. For USA er dette ekstra farlig. En forutsetning for at dollaren holder stand som verdens største og viktigste valuta, er nettopp at den amerikanske sentralbanken er uavhengig.

Hvis tilliten glipper, blir det nesten umulig for USA å fortsette å betale regningene sine ved å ta opp mer gjeld. USA har allerede en statsgjeld på 26.000 milliarder dollar. Denne gjelden må stadig vekk refinansieres. Ryker tilliten, vil rentene stige, også på alt fra boliglån til kredittkortgjeld – og USA vil komme i store vanskeligheter.

Kortsiktige politiske gevinster

Tenk hvor fristende det er å gi folk bedre råd rett før et valg? Da er det mye mer sannsynlig at man blir gjenvalgt. Et enkelt grep for å få til dette er ved å sette ned rentene, som kan gjøre at det blir billigere å låne penger og betjene for eksempel boliglånet.

Men å gi folk altfor gunstige lån, kan gjøre stor skade – og kan for eksempel føre til at folk ikke klarer å betjene lånene når rentene stiger igjen. På den måten kan kortsiktige politiske mål ødelegge for langsiktig økonomisk stabilitet og vekst.

Fravær av faglig integritet

I dag bestemmer sentralbankene renten ut fra faglige vurderinger og analyser. Hvis sentralbanken plutselig skal styres ut fra politikk, vil det bli langt lavere kvalitet på beslutningene – fordi man ikke tar hensyn til hvordan dette kommer til å se ut noen år senere.

Interessekonflikter

Når politikerne får makt over sentralbanken, kan enkeltpersoner bruke det for maktmisbruk, enten for å selv tjene penger eller for at det skal se ut som at landet går mye bedre enn det egentlig gjør – gjerne før et valg.

Politiker-vennlig under Nixon

Det ligger imidlertid en rekke hindringer på veien mot en mindre uavhengig sentralbank. For det første har Fed i oppgave å holde inflasjonen lav og arbeidsmarkedet sterkt (som er omtrent som i Norge).

Presidenten har mulighet til å påvirke dette mandatet noe gjennom utnevningen av styremedlemmene i banken, men han er likevel begrenset.

USA har også tidligere forsøkt å ha en «presidentlojal» sentralbanksjef, som endte dårlig.

Sentralbanksjef Arthur Burns, som ledet Fed fra 1970-1978, var i utgangspunktet en velrenommert økonom, men som endte med å løpe presidentens ærend:

Richard Nixon ønsket at Fed skulle stimulere økonomien mer før presidentvalget i 1972. Burns skal ha gitt etter for presset, og kuttet rentene og økte pengetilbudet. Økonomien bedret seg kortsiktig, men prisene fortsatte å stige.

På den måte satte Burns langsiktig økonomisk stabilitet på spill for å oppnå kortsiktig politisk gevinst på vegne av Nixon. Inflasjonen som fulgte ble en av de store økonomiske utfordringene i 1970-årene – og ga til slutt to store resesjoner på 80-tallet.

Grunnstein for stabilitet

I en verden der politikk stadig får større betydning, er det viktig å huske at uavhengige sentralbanker, ikke bare i USA men også her i landet, er grunnsteiner for økonomisk stabilitet og tillit – både lokalt og globalt.

Når noen som Donald Trump åpenlyst ser på måter å redusere denne uavhengigheten på, kan det skape uro. Dette setter vår evne til å opprettholde stabile demokratiske og økonomiske systemer som støtter globale økonomier, på prøve.

Politiske vindkast kommer og går, men konsekvensene av svekkede institusjoner kan vare mye lenger – og være langt mer ødeleggende.