TRONDHEIM (TV 2): Det kan være et stort bidrag til å løse kraftkrisen. I fem år har de vist at dette kan være veien å gå, men foreløpig er det ikke lov.
Publisert 06.05.2024 06:14
Byggene ligger på rad og rekke på Brattørkaia i Trondheim. Det ene huset har fått navnet Powerhouse. På taket er det et enormt solcellepanel. Herfra deler de kraften som produseres med de tre store tilstøtende byggene. De produserer langt mer enn de bruker, sier prosjektlederen i Brattørkaia Mikronett, Svein Nassvik.
– Ja, vi leverer mye mer enn til oss selv, så vi er avhengige av at vi får det ut på nettet det vi selv ikke bruker. Så på en god dag produserer vi cirka 500 kW her i timen.
Har bevist at det fungerer
I tillegg leverer Powerhouse ladning til El-bussene, strøm til bilene i parkeringshuset og strøm til varmekablene til gangbrua over togsporet som ligger like i nærheten.
Lederen i Entra, Stine Hostad, forteller at de for lengst har bevist at dette er veien å gå.
– Vi har demonstrert i fem år at vi kan gjøre det. Vi har skapt fleksibilitetsmarked som gjør at når for eksempel bussen kommer å lader og bruker sju minutter på det vet markedet vårt digitalt at den kommer. Den velger hva vi slår av for å ikke få de effekttoppene som er de store kostnadene for samfunnet. Så slår den av for eksempel varmekablene her på brua eller varme og kjølesystemene i noen av byggene helt til bussen kjører videre igjen, så skrus det på igjen, sier Hostad.
– Gunstig utnyttelse
På Gløshaugen møter vi professor og direktør ved NTNU Energi, Asgeir Tomasgard. Han er klar på fordelene med å dele kraftproduksjon på denne måten.
– Det er gunstig for utnyttelsen av kraftnettet hvis mer av produksjonen av kraft og bruken av kraft er på samme plass til samme tid.
Krever regelendring
Dette er ikke tillatt for andre. Ta for eksempel en bedrift som har flere eiendommer med ulike organisasjonsnumre, da får du ikke lov å dele kraften som produseres på denne måten.
I fem år har Powerhouse fått drive på denne måten med dispensasjon fordi det er en del av et forskningsprosjekt.
Nå krever Høyres Mathilde Tybring-Gjedde en regelendring.
– Problemet er at vi styrer mot et kraftunderskudd. I tillegg har vi et gammeldags regelverk som gjør at det ikke lønner seg å bygge solkraft på bygg. Dette er en lavthengende frukt. Vi bør ha mulighet til å bygge solkraft og dele på tvers av bygg i nabolaget og i næringsområder.
Men utspillet har sine utfordringer sier energiministeren.
– Strømnettet vårt er betalt av oss alle i fellesskap, og det er viktig at vi opprettholder legitimiteten i betalingen også i nettselskapet vårt gjennom nettleia så det ikke er kun noen få som sitter igjen til slutt å betaler for dette, så derfor må dette avpasses, sier Terje Aasland.
– Vi har mast og mast
Tybring-Gjedde sier regjeringen nå må på banen.
– Vi har mast og mast på at disse reglene skal endres, men dessverre er regjeringen ganske handlingslammet, og vi ønsker nå at det skal komme nye regler på bordet som er moderne og fremtidsrettet, og at du får mer kraft.
Men Terje Aasland slår kraftig tilbake.
– Høyre satt i åtte år i regjering, gjorde ingen ting for å bedre kraftproduksjonen.
Tybring-Gjedde på sin side innrømmer at også de kunne gjort mer på sin vakt.
– Vi gjorde noen endringer, men vi må være så ærlige å si at nå har det vært energikrise i Europa. Vi styrte mot et kraftunderskudd, vi styrer mot høye kraftpriser, da må vi faktisk tenke nytt og solkraft har blitt billigere, det er mindre konfliktfylt, og det er mulig på tak sånn som her.
Regjeringen lover endringer
Nå lover Terje Aasland på vegne av regjeringen at det kommer regelendringer som vil gjøre det enklere å få lov til å dele mer av egen kraftproduksjon.
– Vi gjør det enklere nå for at en skal kunne sette opp solenergi og bergvarme å håndtere det innenfor en fornuftig modell hvor en også kan dele av den overskuddsproduksjonen som er der.